Phelsuma laticauda

Om arten

Gullstøvdagekkoen har navnet sitt etter de små gylne flekkene som ligger som støv over nakken og den fremre delen av ryggen på en ellers klart grønn kropp. De fleste dyr har dessuten røde tverrstriper på snuten, blå skjær rundt øynene og røde flekker eller streker nedover ryggen. Tærne har brede klebeputer, og halen er flat og bred, noe det vitenskapelige navnet laticauda, bredhalet, også forteller.

Arten ble beskrevet av Oskar Boettger i 1880 under navnet Pachydactylus laticauda med Nosy Be utenfor Madagaskars nordvestkyst som typelokalitet. Det skilles mellom to underarter: nominatformen Phelsuma laticauda laticauda og den litt mindre P. l. angularis fra det nordvestlige Madagaskar, som har en tydelig, vinkelformet rødlig tegning på ryggen. Stellet er stort sett det samme.

En voksen gekko blir 10-15 cm inkludert hale. Størrelsen oppgis litt ulikt, men de fleste dyr ligger rundt 12-13 cm, og nominatformen er størst. Det finnes ingen pålitelige tall for vekten.

Hannene er sterkt territoriale og tåler ikke andre hanner, og i et lite terrarium kan de også gå hardt til en hunn som ikke kan komme seg unna. Huden er tynn, og halen kastes lett, så arten egner seg dårlig for håndtering. Til gjengjeld er den aktiv hele dagen og et morsomt dyr å følge i et frodig beplantet terrarium.

Stell

Terrariet

Et enkelt dyr kan bo i et høyt terrarium på minst 30 × 30 × 45 cm (lengde × bredde × høyde), men større er alltid bedre. Et par trenger minst 45 × 45 × 60 cm, slik at hunnen kan komme seg unna hannen. Terrariet skal være høyere enn det er bredt, fordi gekkoen klatrer og soler seg oppe under lampen. Et terrarium med dører i fronten er lettere å stelle enn et akvarium med lokk, og dyret blir ikke like lett skremt.

Innred med skrå og loddrette greiner, bambusrør, korkbark og planter med store blader, f.eks. sansevieria, pothos og bromelier. Gekkoen sover og legger egg i plantene og bambusrørene. Underarten angularis trives best i et litt mindre, tett beplantet terrarium med mange skjul.

Som bunnsubstrat fungerer en blanding av jord uten gjødsel og orkidébark, gjerne som bioaktivt substrat med spretthaler og et lag visne blader og sphagnum. Bruk ikke sand eller grus, som dyret kan svelge og få forstoppelse av. Sørg for god ventilasjon og tettsluttende dører, for gekkoen er rask og smetter ut ved første anledning.

Temperatur

Om dagen skal det være 26-30 °C i terrariet og en solplass på 31-33 °C på en grein under lampen. La den nederste delen av terrariet være kjøligere, omtrent 23-25 °C, slik at dyret selv kan velge. Det er viktig at hele terrariet ikke blir overopphetet.

Om natten kan temperaturen falle til 20-23 °C, og litt kjøligere i vinterhvilen er sunt for avlsdyr (se paring). En varmematte under bunnen gjør nesten ingen nytte, fordi dyret lever oppe i greinene. Bruk i stedet en liten halogenspot eller varmepære på den ene siden, styrt av termostat og tidsbryter. Mål med et digitalt termometer øverst og nederst, og kontroller solplassen med et infrarødt termometer.

Luftfuktighet og vann

Hold luftfuktigheten på 60-75 %. Spray grundig morgen og kveld, slik at fuktigheten kortvarig stiger til 80 % eller mer, og la den falle igjen før du sprayer neste gang. Det er den daglige uttørkingen som holder substratet og plantene sunne. Konstant våte forhold gir mugg og luftveisinfeksjoner, særlig hvis det samtidig er for kaldt.

Gekkoen drikker dråper fra blader og ruter, så sprayingen er viktig. Sett dessuten fram en liten, flat skål med friskt vann, og skift vannet daglig. Unger kan drukne i dypere vann.

Lys og UVB

Arten er dagaktiv og vant til sterkt sollys, så terrariet skal være lyst og ha en varmelampe til solplassen. Erfarne holdere har avlet arten både med og uten UVB når dyrene i stedet fikk kalk med D3. I dag anbefales UVB tilsvarende Ferguson-sone 2, f.eks. et T5-rør på 5-7 %, plassert slik at de øverste greinene får en UV-indeks på omtrent 2-3, mens resten av terrariet ligger i skygge. Det gir mer aktive dyr og en sikrere kalkomsetning.

Ha lyset på 12-14 timer om dagen om sommeren og omtrent 10 timer om vinteren, gjerne på en tidsbryter. Om natten skal det være mørkt.

Fôring

Grunnfôret er små, godt fôrede insekter som sirisser, dubia-kakerlakker, soldatfluelarver og av og til voksmøllarver. Insektene skal være mindre enn avstanden mellom dyrets øyne og ha fått næringsrikt fôr i minst ett døgn. Gi voksne dyr insekter et par ganger i uken, og pudre dem med kalk med D3 ved annenhver fôring og med et multivitamin én gang i uken. Egglegende hunner skal ha kalk ved hver fôring.

Gi en til to ganger i uken en liten skål ferdigfôr til fruktetende gekkoer, f.eks. Pangea eller Repashy, rørt ut med vann, eller litt fruktpuré. En dråpe nektar eller litt bipollen kan være en godbit. Det søte skal bare utgjøre en mindre del av kosten, ellers blir dyret for feit. Følg med på kroppsformen, og juster mengdene etter den.

Unger skal fôres hver dag de første tre månedene, se oppdrett.

Atferd og håndtering

Gekkoen er rask, vaktsom og litt nervøs og har det best når den får være i fred. Huden er tynn og blir lett skadet, og halen kastes ved stress eller hardhendt behandling. Den vokser ut igjen, men får aldri det opprinnelige utseendet tilbake. Nyt derfor dyret gjennom glasset, og arbeid rolig i terrariet uten å ta tak i det.

En hann og en hunn kan holdes som par, men hunnen må ha plass og mange skjul, og man må være klar til å skille dem hvis hannen jager eller biter henne. Selv par som har levd fredelig sammen, kan plutselig bli uforenlige. To hanner må aldri gå sammen. Mange velger å holde ett enkelt dyr, og det trives arten fint med. Stress viser seg ved mørk, matt farge, at dyret gjemmer seg, og at appetitten forsvinner.

Avl

Kjønnsmodning og kjønnsbestemmelse

Kjønnsmodne hanner har tydelige porer på undersiden av lårene og foran kloakken og en bule ved halerota, og de er ofte litt større og mer fargerike enn hunnene. Kjønnet kan først bestemmes sikkert når ungene er noen måneder gamle. Gekkoene er kjønnsmodne omkring 10-12 måneders alder, men vent med å avle til de er 12-14 måneder og i god kondisjon. Hunner som avles for tidlig, blir tappet for kalk.

Parring

Sett dyrene sammen i et rent terrarium som ingen av dem har bodd i før, slik at ingen har hjemmebane. Tegn på aksept er nikking og vrikking med hodet, at hannen viser hunnen ryggen sin, og at hun lar ham bite seg i nakken under paringen. Jakt, avvisning og angrep er tegn på aggresjon, og da må dyrene skilles straks.

Mange holdere gir dyrene en vinterhvile fra omtrent oktober til januar. Dagtemperaturen senkes gradvis fra omtrent 29-30 °C til 27-28 °C, nattemperaturen fra omtrent 24 °C til 22 °C, og daglengden går ned fra 14 til 10 timer. Pausen stopper avlen og gir særlig hunnen tid til å bygge opp reservene sine igjen. Når dagene blir lengre og varmere igjen, begynner dyrene å pare seg.

Egglegging og kull

Tre til fire uker etter paringen legger hunnen som regel to egg som klistrer seg sammen, og av og til bare ett. Hun legger dem i bladhjørner på f.eks. sansevieria eller i bambusrør, men eggene limes ikke fast til underlaget. Er fôr og forhold i orden, kan hun legge et nytt kull hver tredje til sjette uke i sesongen. Hvor mange kull det blir i løpet av året, varierer.

Hunnen vil være i fred mens hun legger. Ta deretter eggene forsiktig ut uten å vende dem, fordi voksne dyr kan spise de nyklekte ungene. Gi hunnen kalk ved hver fôring, og ta henne ut av avl hvis hun går ned i vekt.

Inkubasjon

Legg eggene i en liten boks med lett fuktig vermikulitt eller perlitt og noen små luftehull i lokket, og hold luftfuktigheten omkring 60 %. Ved cirka 28 °C klekkes eggene etter 40-45 dager. Ved lavere temperatur tar det lengre tid, opptil omtrent 85 dager. Ungene klekkes gjerne om morgenen.

Hos dagekkoer påvirker temperaturen kjønnet til ungene. En erfaren oppdretter har fått flest hanner ved 28,5 °C og over, flest hunner ved 26,5 °C og under og begge kjønn innimellom. Bruk tallene som en veiledning. Bruk en pålitelig inkubator med termostat, og kontroller temperaturen med et separat termometer, for få grader utgjør en forskjell.

Oppdrett av unger

Ungene er omtrent 5 cm lange når de klekkes. Flytt dem til en liten, ventilert boks eller et lite terrarium med tynne greiner, blader og en meget flat vannskål, og spray daglig. Hold dem helst hver for seg, for søsken blir raskt aggressive mot hverandre og må under alle omstendigheter skilles innen den første måneden.

Fôr daglig de første tre månedene med bananfluer, svært små sirisser og fruktpuré, og pudre insektene med kalk og vitaminer. Ungenes overlevelse avhenger mest av kosten og av hunnens kondisjon da hun la eggene. Vei dem jevnlig, og se etter jevn vekst. De er voksne etter omtrent ett år.

Helse og vanlige feil

Gekkoen er følsom for feil i stellet. De typiske problemene er:

• For lite kalk, D3 eller UVB, som gir beinskjørhet med bløte kjever, krumme lemmer og knekk på halen. Bruk kalk med D3, UVB og et godt ferdigfôr.
• Problemer med hudskiftet hvis lufta er for tørr. Løsne hudrester på tær og halespiss forsiktig med lunkent vann.
• Luftveisinfeksjon hvis det er kaldt og vått på samme tid. Tegn er sløvhet, åpen munn og slim eller bobler ved nesen.
• Forstoppelse eller tarmstopp hvis dyret svelger sand eller grus.
• Innvollsorm og andre parasitter, særlig hos importerte dyr. En avføringsprøve hos veterinæren avslører dem.
• Tapt hale etter stress eller håndtering.

Kjøp bare oppdrettede dyr. Et sunt dyr er klart grønt, har klare øyne og en fyldig hale. Oppsøk veterinær med erfaring på krypdyr hvis gekkoen mister appetitten, går ned i vekt, er sløv eller har krumme lemmer.