Uroplatus phantasticus

Om arten

Det engelske navnet, satanic leaf-tailed gecko, skyldes de hornlignende skjellene over øynene. Det vitenskapelige navnet betyr rett og slett den fantastiske. Halen er flat og kantete og ligner et halvt nedbrutt blad med hakk og flekker, og kroppen er dekket av små pigger. George Albert Boulenger beskrev arten i 1888.

Kamuflasjen er dens styrke. Om dagen sitter den på en kvist eller stamme, ofte med hodet ned og kroppen presset flatt inn mot underlaget. Fargen er brun, grå, oliven eller rødlig, noen ganger med lilla eller gule toner, og tegningen etterligner bark, mose og visne blader. Hunnene har ofte en lys midtstripe som midtribben på et blad. Virker ikke kamuflasjen, sperrer gekkoen opp gapet, lager truende lyder og kan til slutt kaste halen. Halen vokser ut igjen, men sjelden i sin gamle form.

Voksne dyr måler 5,2-7,6 cm fra snute til kloakk og typisk 7-10 cm med hale. Arten hører til den lille Uroplatus ebenaui-gruppen og har i en periode vært regnet som samme art som U. ebenaui. Genetiske undersøkelser har siden vist at gruppen rommer flere arter enn tidligere antatt, og flere nye er beskrevet fra det nordlige Madagaskar. Eldre opplysninger kan derfor handle om beslektede arter.

Det er et stille dyr som er til for å se på og ikke for å håndtere. Det krever erfaring med kjølige, fuktige og godt ventilerte terrarier og er ikke en art for nybegynnere.

Stell

Terrariet

Et voksent dyr kan holdes i et høyt terrarium på minst 30 × 30 × 45 cm (lengde × bredde × høyde). Et par eller en hann med et par hunner må ha minst 40 × 40 × 60 cm, og mer plass er nesten alltid bedre. Ventilasjonen må være god, helst med nett både øverst og nederst. Unger klarer seg best i en liten faunaboks, der de lett finner fôret.

Innred med mange tynne og skrå grener, korkbark på bakveggen og masse blader fra levende eller kunstige planter. Gekkoen foretrekker tynne kvister og tett vegetasjon fremfor tykke stammer, og den må ha mange steder der den kan sitte stille og kamuflert.

Som bunnsubstrat fungerer 5-7 cm fuktig kokosmold, sphagnum eller jord uten gjødsel, gjerne med et lag tørre blader øverst og spretthaler og bænkebitere som ryddemannskap. Fjern avføring og fôrrester jevnlig.

Temperatur

Arten tåler varme svært dårlig. Om dagen skal temperaturen ligge på 21-25 °C, og om natten skal den falle til 15-18 °C. Det tydelige fallet om natten er en viktig del av dyrets rytme.

Det skal ikke være varmelampe eller varmeflekk. Allerede 27 °C kan være farlig, og lengre tid ved høyere temperatur kan drepe dyret. Plasser derfor terrariet kjølig, aldri i sol eller ved en radiator, og hold øye med temperaturen på varme sommerdager. Et dyr som sitter med åpen munn eller henger slapt, har ofte for varmt.

Om vinteren holder oppdrettere en kjølig hvileperiode med omkring 20-21 °C om dagen og 16-18 °C om natten, se avsnittet om paring. Mål alltid med et digitalt termometer både øverst og nederst.

Luftfuktighet og vann

Luftfuktigheten skal variere som i regnskogen: høy om natten, opp mot 90-100 %, og lavere om dagen, ned mot 60 %. Spray grundig med vann ved romtemperatur om kvelden, rett før lyset slukkes, og gjerne lett igjen om morgenen. Gekkoen drikker dråper fra bladene, så de to sprøytingene er viktige. I løpet av dagen skal terrariet tørke delvis opp, for konstant våte forhold uten luftskifte gir sopp og luftveisinfeksjoner.

Bruk bløtt vann eller osmosevann hvis springvannet er hardt, slik at det ikke kommer kalkflekker på ruter og blader. En vannskål er ikke nødvendig. Et hygrometer viser om rytmen holder.

Lys og UVB

Arten er nattaktiv og kan leve uten UVB når fôret er strødd med D3-vitamin. Mange erfarne oppdrettere bruker likevel et svakt UVB-rør for skyggedyr (Ferguson-sone 1), f.eks. et T5-rør på 5 %, som lyser på en del av terrariet og etterlater rikelig med skygge. Det er særlig en fordel for avlsdyr. Det må ikke sitte glass eller plast mellom røret og dyret, fordi det stopper UVB-strålingen.

Ha lyset på 10-12 timer om dagen, styrt av en tidsbryter. Bruk ikke varme spotlamper, og hold terrariet mørkt om natten.

Fôring

Gekkoen lever av levende insekter, som den jakter på om natten. Gi små sirisser, gresshopper, kakerlakker, fluer og lignende som er mindre enn avstanden mellom dyrets øyne. Voksne dyr får 3-5 insekter hver andre eller tredje dag, unger mindre porsjoner oftere. Fôr om kvelden, og fjern insekter som ikke blir spist.

Fôr insektene godt et døgn eller to før, og strø kalk over dem. Bruker du UVB, skal kalken være uten D3, ellers med D3. Gi dessuten et multivitaminpulver hver eller annenhver uke.

Det ukrainske oppdrettet BION gir avlshunnene 60-80 % av fôret som små, tynnskallede snegler. Ifølge BION gir det kalkrike, sunne egg og sterkere unger. Unger og nyinnkjøpte dyr kan være kresne, så ha tålmodighet og hold øye med vekten.

Atferd og håndtering

Gekkoen er et stille, hemmelighetsfullt dyr som sitter ubevegelig og kamuflert hele dagen og først blir aktiv når det er mørkt. Den skal bare håndteres når det er nødvendig, fordi stress og varmen fra hånden kan skade den. Blir den redd, sperrer den opp gapet og kan kaste halen. Ta aldri tak i halen.

Hanner må aldri holdes sammen. En hann kan holdes med én eller flere hunner, men han kan stresse dem, og i avlssesongen kan han utmatte seg selv. Mange oppdrettere holder derfor dyrene hver for seg utenom avlssesongen. Sørg alltid for rikelig med skjul og tett beplantning.

Avl

Kjønnsmodning og kjønnsbestemmelse

Hannene kjennes på de to bulene ved halerota, der hemipenis sitter, og de blir synlige fra omkring seks måneders alder. Hannenes hale har ofte flere hakk som får den til å ligne et spist blad, mens hunnene er mer ensfarget og ofte har en lys midtstripe. Det finnes ingen pålitelige tall for når arten blir kjønnsmoden. Sett bare hunner i avl når de er fullvokste og i god kondisjon.

Parring

Avlen settes i gang av en kjølig vinterhvile med omkring 20-21 °C om dagen og 16-18 °C om natten. Ifølge BION er det viktig at hvilen verken er for kort eller for lang, og at man holder øye med dyrenes tilstand underveis. Etter hvilen heves temperaturen igjen, og hunnene får rikelig med fôr, gjerne små snegler.

BION setter en hann til en gruppe hunner. Hannen vil pare seg hele tiden og kan bli så utmattet at han dør. Derfor tar de ham ut senest tre dager etter at en hunn har lagt egg, uansett om eggene er befruktede.

Egglegging og kull

Hunnen legger som regel to runde, hvite egg om gangen. Hos BION gikk det i gjennomsnitt 34 dager mellom to kull (12-64 dager, oppgjort for 119 hunner). Det blir typisk 2-5 kull i en sesong, og enkelte hunner har lagt opptil 7. I naturen legges eggene i løvet på skogbunnen ved regntidens begynnelse.

Gi hunnen en eggleggingskasse eller et hjørne med et par centimeter fuktig sphagnum under tørre blader. Hunner som får for lite kalk, svekkes og legger egg med tynt skall. Stopp avlen hvis en hunn går ned i vekt.

Inkubasjon

Flytt eggene forsiktig over i en liten boks med fuktig, men ikke vått substrat, f.eks. perlitt, vermikulitt eller Seramis, som BION bruker. Eggene må ikke snus eller ligge i vann, og luftfuktigheten i boksen må være over 70 %.

BION inkuberer ved 24-25 °C om dagen og 20-21 °C om natten og fikk en gjennomsnittlig inkubasjonstid på 94 dager (67-130 dager). Ved konstant omkring 20 °C tar det lengst tid, og andre oppdrettere oppgir typisk 90-120 dager. Hold temperaturen under 25 °C.

Oppdrett av unger

Ungene er små og må ha fuktige omgivelser og mange skjul. Sett dem i en liten, høy faunaboks med tørkepapir eller sphagnum, tynne grener og blader, og spray daglig. Det finnes ingen pålitelige tall for vekten ved klekkingen.

Gi små insekter som bananfluer, små sirisser og spretthaler, med kalk strødd over, annenhver dag. Hold ungene enkeltvis, og vei dem jevnlig. De må ha de samme kjølige nettene som de voksne og beskyttes mot varme.

Helse og vanlige feil

Arten er sart, og de fleste problemene skyldes for mye varme, feil luftfuktighet eller feil fôr. De typiske feilene er:

• Overoppheting. Allerede omkring 27 °C kan være farlig. Hold terrariet kjølig og godt ventilert.
• For lite kalk og D3-vitamin, som gir bløte kjever, krumme lemmer og skjelving. Avlshunner er mest utsatt. Strø kalk over fôret, og vurder UVB.
• Konstant våte forhold uten luftskifte, som gir sopp, bakterieinfeksjoner og luftveisinfeksjoner.
• Uttørking hvis dyret ikke kan drikke dråper fra bladene. Spray morgen og kveld.
• Stress ved håndtering, flytting eller for tett kontakt med andre dyr.
• Tapt hale, som sjelden vokser pent ut igjen.

Det finnes bare lite dyrlegelitteratur om arten. Søk en dyrlege med erfaring med krypdyr hvis gekkoen går ned i vekt, slutter å spise, sitter med åpen munn eller virker slapp.