Gekko gecko

Om arten

Tokaygekkoen er en av verdens største gekkoer. Voksne dyr blir typisk 25-35 cm inkludert hale, og hannene er større enn hunnene, med bredere hode og kraftigere kjever. Kroppen er blågrå, ofte med et turkist skjær, og tett besatt med oransje eller rustrøde flekker. Øynene er store og gyldne med loddrett pupill. Under tærne sitter lameller med millioner av mikroskopiske hår som hefter på nesten alt, også loddrett glass.

Arten ble beskrevet av Linné i 1758, og både det vitenskapelige og det vanlige navnet etterligner hannens rop, et høyt, gjentatt to-keh, som han bruker om natten for å markere territoriet sitt. Det skilles mellom to underarter, Gekko gecko gecko og Gekko gecko azhari, men hvor grensen går, og om det skjuler seg flere arter under navnet, er fortsatt omdiskutert.

Tokaygekkoen er en av de mest forsvarsvillige gekkoene i handelen. Den hvesser, sperrer opp gapet og biter, og bittet gjør vondt og kan gi blod. Den holder fast med kjevene, så man skal ikke rive den løs, men vente til den slipper. Mange dyr blir roligere med tiden, men sjelden egentlig tamme. Det er et dyr man ser på og steller med respekt.

Mange dyr i handelen er fanget i naturen og ankommer ofte uttørket, avmagret og full av parasitter, så kjøp alltid oppdrettede dyr. Farge og tegning varierer mye, og oppdrettere har avlet fram fargeformer med for eksempel mer svart eller mer rødt i flekkene.

Stell

Terrariet

Et voksent dyr skal ha et høyt terrarium på minst 60 × 60 × 120 cm (lengde × bredde × høyde), og en særlig stor hann bør ha 90 × 60 × 120 cm. Et par kan bo i samme terrarium, men da må det være plass til å gå hverandre av veien og flere skjul i ulike høyder. Tokaygekkoen er territorial og holdes helst alene, og to hanner må aldri gå sammen. Like store unger kan gå sammen en tid, men må skilles i løpet av de første månedene.

Velg et terrarium av glass, PVC eller tre med dører foran, som holder på varme og fuktighet, og sørg for god ventilasjon. Innred med kraftige greiner, korkrør og korkplater, slik at dyret kan klemme seg inn i smale sprekker. Skjulene skal være mulige å se inn i og så romslige at du kan få en hånd inn hvis det blir nødvendig. Levende planter som pothos eller kunstige planter gir dekning.

Som bunnsubstrat er kokosjord eller en bioaktiv blanding med skrukketroll og spretthaler et godt valg. Bunnen skal være fuktig, men ikke våt. Fjern avføring fra hjørnene, og hold dørene låst, for tokaygekkoen er lynrask og smetter lett ut.

Temperatur

Tokaygekkoen vil ha det varmt. Om dagen skal det være 26-29 °C i terrariet med et varmt sted under en lampe på 30-35 °C. Omtrent 32 °C på varmestedet passer for de fleste dyr. Om natten kan temperaturen falle til 23-26 °C, og i de fleste hjem krever det en svak varmekilde uten lys, for eksempel et keramisk varmeelement.

Sørg alltid for en temperaturforskjell, slik at dyret selv kan velge mellom varme og kjøligere soner. Mål med et digitalt termometer både øverst og nederst, og styr all varme med termostat. Sterk varme og lav luftfuktighet tørker dyret ut. En gekko som sitter med åpen munn eller hele tiden gjemmer seg i den kjøligste enden, har det for varmt.

Luftfuktighet og vann

Luftfuktigheten skal ligge på 60-80 %, målt midt i terrariet. Spray grundig om kvelden og lett om morgenen, slik at fuktigheten stiger om natten og faller igjen i løpet av dagen. For lav fuktighet gir hudrester som sitter fast, mens konstant våte forhold gir mugg og hudproblemer, så ventilasjonen må være i orden.

Tokaygekkoen drikker dråper fra blader og glass, men sett også fram en lav skål med friskt vann, og bytt vannet hver dag. Et hygrometer viser om rytmen holder.

Lys og UVB

Arten er nattaktiv og kan leve uten UVB når den får D3-vitamin som tilskudd, men de fleste moderne kilder anbefaler et svakt UVB-lys, og det er særlig verdifullt for avlshunner. Bruk et UVB-rør til skyggedyr (Ferguson-sone 1), for eksempel et T5- eller T8-rør på 5-7 %, over nettlokket på den ene siden, slik at UV-indeksen høyst er 1-2 ved de øverste greinene. Resten av terrariet skal ha skygge. Bytt røret hver 12. måned.

Ha lyset på 12 timer om dagen, gjerne styrt av en tidsbryter. Om natten skal det være mørkt.

Fôring

Tokaygekkoen er insektetende. Grunnfôret er sirisser og dubia-kakerlakker, supplert med gresshopper og av og til voksmøllarver, hornormer eller zophobas for variasjonens skyld. Fôrdyrene skal være mindre enn gekkoens hode og ha fått godt fôr et par dager før de gis videre. Pudre dem med kalk, og gi jevnlig et multivitamin.

Unge dyr fôres hver dag, voksne annenhver til hver tredje dag med så mye som de spiser på omtrent fem minutter. En nyfødt mus kan gis som godbit, høyst et par ganger i måneden. Især hanner blir lett for feite, så hold øye med vekt og kroppsform.

Avlshunner har et stort behov for kalk og D3. Gi dem ekstra, og følg vekten deres.

Atferd og håndtering

Tokaygekkoen er rask, sterk og forsvarsvillig. Den hvesser, gaper og farer fram når den føler seg truet, og et bitt kan gå gjennom huden. Ikke grip etter den, og ikke regn med at den blir tam. Mange dyr lærer med tålmodighet å ta fôr fra en pinsett, og noen faller til ro med tiden, men det er et dyr å se på, ikke å ha i hånden.

Hannens to-keh kan høres langt, især om natten, og det er verdt å tenke på hvis terrariet skal stå på soverommet. To hanner må aldri gå sammen, og også hunner kan slåss. Et par fungerer bare hvis dyrene passer sammen. Et godt tegn er at de sover i samme skjul, og ellers må de skilles.

Nye dyr skal få et par uker i fred til å falle til ro, og rengjøring og fôring skal foregå rolig og uten plutselige bevegelser.

Avl

Kjønnsmodning og kjønnsbestemmelse

Hannene har større hode, kraftigere kjever og en tydelig, V-formet rekke av porer foran kloakken samt en bule ved halerota. Hos hunnene er porene små eller utydelige, så kjønnet ses sikrest på halvvokste og voksne dyr. Kjønnsmodenheten oppgis til mellom 12 og 36 måneder, men det er dyrets størrelse og tilstand som teller. Hunner bør først settes i avl når de er fullvokste og i god kondisjon, og helst ikke før 18 måneders alder.

Parring

Sett en sunn hann sammen med en hunn når begge er i god form. Ikke alle par passer sammen, så hold øye med dem de første dagene, og skill dem hvis den ene blir aggressiv. Bruk aldri to hanner, og husk at en annen hunn kan spise eggene.

I naturen yngler arten grovt sagt fra høsten til forsommeren, men i fangenskap kan den yngle hele året. Det første kullet kommer omtrent en måned etter paringen. Mange oppdrettere gir hunnen en pause etter tre til fire kull, slik at hun ikke blir slitt ut.

Egglegging og kull

Hunnen legger to hardskallede egg om gangen og klistrer dem fast på en loddrett flate, ofte i en smal sprekk eller mellom to plater. Det går omtrent en måned mellom kullene, og det blir typisk fire til åtte kull i sesongen.

Gi hunnen egnede steder å legge, for eksempel to flate stykker korkbark eller skifer med 2-5 cm imellom. Eggene limes fast og skal ikke graves ned. Hold øye med hunnens vekt og kalkreserver, og gi rikelig med kalk og insekter gjennom hele sesongen. Især viltfangede hunner kan bryte sammen av kalkmangel.

Inkubasjon

Eggene sitter så fast at de ikke kan pilles løs uten å gå i stykker. La dem bli sittende hvis temperatur og fuktighet er i orden, og beskytt dem mot de voksne, eller flytt hele platen eller skjulet med eggene til en rugemaskin. Hold dem ved 25-30 °C med høy luftfuktighet, for eksempel med fuktig vermikulitt eller kokosjord i nærheten, men uten at de blir våte. Under 24 °C og over 32 °C dør fostrene lettere.

Inkubasjonstiden varierer mye, fra omtrent 60 til 180 dager, og de fleste oppdrettere regner med 90-120 dager. Jo varmere, jo kortere tid. Det er uavklart om temperaturen påvirker kjønnet. Noen oppdrettere mener at lav temperatur gir flest hunner og høy temperatur flest hanner, mens andre anser kjønnet som genetisk bestemt. Regn derfor ikke med å kunne styre kjønnet med temperaturen.

Oppdrett av unger

Ungene er 5-8 cm lange ved klekking og spiser sin egen hud ved det første hudskiftet. Tokaygekkoer vokter eggene sine, og foreldrene tåler ofte ungene de første par månedene, så noen oppdrettere lar dem gå sammen så lenge, mens andre flytter ungene med en gang. Senest rundt seks måneders alder skal de ha hvert sitt terrarium, fordi de ellers begynner å slåss.

Gi små insekter som ikke er bredere enn avstanden mellom ungens øyne, for eksempel små sirisser og bananfluer, hver dag og pudret med kalk med D3. Hold samme temperatur og fuktighet som hos de voksne, spray daglig, og vei ungene jevnlig.

Helse og vanlige feil

Tokaygekkoen er hardfør når den holdes riktig. De typiske problemene er:

• Viltfangede dyr er ofte uttørket, avmagret og full av parasitter. Kjøp oppdrettede dyr. Har du et viltfanget dyr, så sørg for at det drikker og spiser før det behandles for parasitter, og la en krypdyrveterinær undersøke en avføringsprøve.
• For lite kalk og D3, især hos avlshunner, gir bløte knokler og kramper. Pudre fôret, og gi svakt UVB.
• For lav luftfuktighet gir hudrester på tær og hale, som kan snøre av en tå. Fukt og løsne dem forsiktig.
• For våte forhold uten ventilasjon gir mugg, sopp og hudinfeksjoner.
• Fedme, især hos hanner. Hold øye med vekten, og begrens de feite fôrdyrene.
• Bitt og skader etter slagsmål, hvis dyrene ikke er skilt, eller det er for få skjul.

Kontakt veterinær med erfaring på krypdyr hvis dyret går ned i vekt, ikke spiser i flere uker, hele tiden sitter med åpen munn eller har vanskeligheter med å skifte hud.