Nephrurus wheeleri
En liten, kraftig bygd bakkegekko fra det tørre indre av Vest-Australia med rødbrun kropp, lyse tverrbånd og en hale som ender i en rund knapp. Den er nattaktiv, lever av insekter og trenger et tørt sandterrarium med et fuktig skjul. En spennende art for deg som vil videre fra leopardgekkoen.
Om arten
Nephrurus wheeleri hører til knapphalegekkoene, hvis korte hale ender i en liten, rund knapp. Hva knappen brukes til, vet man ikke sikkert, men den gir dyret et helt spesielt utseende. Kroppen er kort og tettbygd med stort hode og store øyne, og dyret minner litt om en liten padde. Huden er ru, og grunnfargen spenner fra laksefarget og rustbrun til mørkebrun med brede, lyse bånd over rygg og hale.
Arten ble beskrevet av Arthur Loveridge i 1932 og er oppkalt etter den amerikanske maurforskeren William Morton Wheeler. Den nordlige formen ble lenge regnet som en underart, Nephrurus wheeleri cinctus, men ble i 2020 skilt ut som en selvstendig art, Nephrurus cinctus. Denne siden handler om den sørlige formen, Nephrurus wheeleri i snever forstand.
Skillet har betydning for den som leser videre. Eldre stellveiledninger og avlsberetninger bruker det gamle navnet om begge formene, og en stor del av dyrene i handelen og den best dokumenterte avlen, blant annet i Perth Zoo, gjelder N. cinctus. Flere av tallene her er derfor lånt fra den nordlige søsterarten, og det står ved de enkelte avsnittene. Sjekk alltid hvilken art en oppdretter faktisk selger.
Voksne dyr er små, omtrent 8-10 cm fra snute til kloakk, og halen er kort og bred. Det finnes ingen pålitelige vektdata. Levetiden er heller ikke dokumentert for arten, men knapphalegekkoer blir ofte over 10 år i fangenskap, og 10-15 år er et anslag ut fra slektningene.
Dyret er stille og rolig og blir sjelden aggressivt. Det er mest et dyr å se på, og det opplever man best om kvelden, når det går på jakt etter insekter.
Utbredelse og leveområde
Arten finnes bare i Vest-Australia, i det tørre indre. Funnene ligger særlig i Murchison-regionen og den nordlige delen av gullfeltene, fra traktene ved Paynes Find nordover forbi Cue, Meekatharra og Wiluna til omtrent det øvre løpet av Murchison-elven. Typelokaliteten er Yandil, omtrent 50 km nordvest for Wiluna.
Nord for dette området, i nordlige Gascoyne og sørlige Pilbara, lever Nephrurus cinctus i stedet. GBIF har ennå mange funn av den nordlige arten registrert under N. wheeleri, så prikkene nord for kartutsnittet hører sannsynligvis til N. cinctus.
Naturlig utbredelse: Australia. Prikkene er registrerte funn fra GBIF og kan omfatte dyr i fangenskap og innførte bestander. Se arten på GBIF
Leveområde
Gekkoen lever i tørr busksavanne og på steinete jord med spredte akasiebusker og gresstuer. Klimaet er varmt og tørt med svært varme somre og kjølige vinternetter. Om dagen ligger dyret skjult i hull, sprekker eller under steiner og trestubber, og om natten kommer det fram og jakter på insekter, edderkopper og andre smådyr på bakken.
Den graver ikke selv dype ganger slik de glatthudede slektningene gjør, men bruker hull og sprekker der luften er kjøligere og fuktigere enn ved overflaten. Det er derfor arten klarer seg i et tørt terrarium, bare den har et fuktig skjul.
Stell
Terrariet
Et voksent dyr kan holdes i et terrarium på omtrent 60 × 45 × 30 cm (lengde × bredde × høyde). Høyden betyr ikke så mye for en bakkelevende art, det gjør bunnarealet. Mange oppdrettere bruker plastkasser i reoler til avl, men et litt større, innredet terrarium gir bedre mulighet til å se dyrets naturlige atferd. Unger holdes hver for seg i små kasser.
Bunnsubstratet er fin sand, gjerne blandet med litt leire, slik at skjul og hull holder formen. Gi flere mørke skjul med én åpning, for eksempel av kork, og ett som holdes fuktig med sand eller sphagnum. Steiner og tung innredning skal stå rett på bunnen av terrariet, ikke oppå sanden, slik at dyret ikke blir klemt når det graver. Lokket må slutte tett, men gi god ventilasjon.
Hanner må ikke gå sammen, og de fleste holdere nøyer seg med ett dyr per terrarium. I Perth Zoo gikk hanner og hunner av N. cinctus sammen i terrarier på 88 × 55 × 60 cm med mange skjul, men det er et unntak.
Temperatur
Arten må ha en tydelig forskjell mellom varm og kjølig ende. Hold bakgrunnen på 22-27 °C om dagen og et varmt sted i den ene enden på 30-35 °C. Om natten kan temperaturen falle til 15-22 °C. Tallene bygger på Perth Zoos erfaringer med N. cinctus: om sommeren 19-26 °C i luften og 31-35 °C ved varmestedet, om vinteren 15-22 °C og 24-28 °C ved varmestedet.
Varm nedenfra med en varmematte under den ene enden, styrt av en termostat, og mål med et digitalt termometer ved bunnen. Mange holdere mener at kraftig lys og varme ovenfra stresser dette nattaktive dyret. Om vinteren kan temperaturen senkes og dagene gjøres kortere, slik at dyret får en lett vinterhvile. Det er den beste måten å sette i gang avlen på.
Luftfuktighet og vann
Arten kommer fra tørre strøk og skal holdes tørt ved en luftfuktighet på 30-40 %. Sprut en eller to ganger i uken, ikke mer, og sørg for så god ventilasjon at overflatene er tørre igjen etter noen timer. Konstant fukt gir hudproblemer og soppinfeksjon.
Til gjengjeld må det alltid være ett fuktig skjul med lett fuktig sand. Her ligger dyret når det skal skifte hud, og mangler skjulet, blir hudrester lett sittende fast. Sprut også oppå skjulet av og til, slik at fuktigheten holder seg et par dager. En lav skål med friskt vann kan stå framme, men mange dyr drikker aldri av den.
Lys og UVB
Arten er nattaktiv og trenger ikke sterkt lys. Noen holdere fraråder lamper ovenfra, fordi de stresser dyret, mens andre anbefaler et svakt UVB-lys, høyst tilsvarende Ferguson-sone 1, over en del av terrariet, når det er rikelig med skjul. Det er ingen enighet, så UVB er valgfritt.
Velger du UVB, så bruk en lav styrke, og sørg for at dyret alltid kan gjemme seg for lyset. Dagslengden kan være 12-14 timer i yngletiden og kortere om vinteren. Det viktigste er at det er mørkt om natten.
Fôring
Arten lever utelukkende av insekter og andre små leddyr. Gi sirisser eller små kakerlakker som grunnfôr og av og til soldatfluelarver, melormer eller voksmøllarver som godbit. Unger skal ha insekter på omtrent 6 mm, voksne omtrent 12 mm. De fleste holdere fôrer unger daglig og voksne tre-fem ganger i uken.
Strø insektene lett med kalk, og gi kalk med D3-vitamin og et multivitamin omtrent en gang i uken. Det finnes ingen tall for fôrbehovet, så juster etter dyrets hold. En fyldig halerot viser at dyret får nok, men det skal heller ikke bli fett.
Atferd og håndtering
Dyret er rolig og tåler korte håndteringer, men det blir sjelden så tamt som en leopardgekko, og for mye håndtering stresser det. Hold øktene korte og tett over bunnen, og ta det ikke opp om dagen, når det sover.
Hann og hunn kan gå sammen, men hanner må holdes adskilt, fordi de slåss. Ellers er det tryggest å holde dyrene enkeltvis. Halen kan kastes når dyret blir redd, og en ny hale ser ofte annerledes ut, så ta aldri tak i den. Dyret kan også stenge inngangen til skjulet sitt med sand, og det er helt normal atferd.
Avl
Kjønnsmodning og kjønnsbestemmelse
Hannene kjennes på en tydelig bule ved halerota, der hemipenis-posene sitter, og de er ofte mindre og slankere enn hunnene. Det finnes ingen pålitelige tall for alder eller vekt ved kjønnsmodning, så feltet står tomt i faktaboksen. Vent med å sette en hunn i avl til hun er utvokst og i godt hold.
Parring
Avlen settes i gang av en lett vinterhvile med lavere temperatur og kortere dager, etterfulgt av lengre og varmere dager om våren og sommeren. Perth Zoo holdt N. cinctus ved 15-22 °C om vinteren og 19-26 °C om sommeren. Sett hunnen sammen med hannen i et romslig terrarium med mange skjul, og skill dem hvis det oppstår uro. Selve paringen er bare sparsomt beskrevet for arten.
Egglegging og kull
Hunnen legger to egg om gangen og gjør det flere ganger i sesongen. Tallene kommer fra den nordlige søsterarten: I Perth Zoo la fire hunner av N. cinctus til sammen 40 kull over fire sesonger, tilsvarende 2-6 kull per hunn i året, og amerikanske oppdrettere melder om et kull hver 30.-40. dag.
Eggene legges nede i sanden, så sett inn en eggleggingskasse med 2-4 cm fuktig sand, eller grav forsiktig etter dem. Gi hunnen rikelig med kalk og insekter, slik at hun ikke blir tappet.
Inkubasjon
Perth Zoo la eggene av N. cinctus i perlitt eller vermikulitt blandet med vann 1:1 eller 2:1 og rugde dem ut ved 29-30 °C. Bare ett egg klekket ikke. Eggene skal ligge som de er lagt, uten å bli snudd, og de må ikke tørke ut.
Inkubasjonstiden er ikke pålitelig dokumentert for N. wheeleri. En enkelt oppgave nevner omtrent 67 dager, og beslektede arter klekkes etter 55-120 dager avhengig av temperaturen. De 60-90 dagene i faktaboksen er derfor et anslag. Det er ikke undersøkt om temperaturen bestemmer kjønnet.
Oppdrett av unger
Oppdrett av unger er bare sparsomt beskrevet. Hold hver unge for seg i en liten kasse med fin sand, et lite skjul og et lett fuktig hjørne ved samme temperatur som de voksne. Tilby små insekter på omtrent 6 mm strødd med kalk hver dag, og vei ungene jevnlig, slik at du kan se at de vokser.
Helse og vanlige feil
Det er bare lite dokumentert om sykdommer hos arten, så rådene bygger på vanlig praksis for ørkengekkoer:
- For mye fukt, som gir soppinfeksjon og hudproblemer. Hold terrariet tørt med ett fuktig skjul.
- Hudrester på tær og halespiss hvis det fuktige skjulet mangler.
- For lite kalk, særlig hos unge dyr og eggleggende hunner. Strø insektene.
- Stress fra sterkt lys eller for mye håndtering, som kan gi manglende appetitt.
- Tapte haler etter skrekk eller slåsskamp.
Et sunt dyr har klare øyne, en fyldig hale og er aktivt om natten. Søk dyrlege med erfaring med krypdyr hvis dyret går ned i vekt, ikke spiser på flere uker eller virker slapt.
Spør alltid dine kloke bekjente
Veiledningen er et godt sted å begynne, men den kan ikke erstatte erfaring. Dyr er forskjellige, og mye av det viktigste lærer man av dem som har holdt arten i årevis. Snakk med en oppdretter, en erfaren holder eller en veterinær med kunnskap om krypdyr før du skaffer deg dyret - og igjen hvis noe virker galt.
Kilder
- Nephrurus wheeleri Loveridge, 1932. The Reptile Database
- Nephrurus wheeleri Loveridge, 1932. GBIF
- Nephrurus wheeleri wheeleri Loveridge, 1932. Australian Faunal Directory
- Species Nephrurus cinctus Storr, 1963. Australian Faunal Directory
- Genus Nephrurus. RepFocus
- Nephrurus wheeleri. Wikipedia
- Captive husbandry and breeding of the banded knob-tailed gecko (Nephrurus wheeleri cinctus) at Perth Zoo. The Herpetological Bulletin (British Herpetological Society), 2015
- Captive husbandry and breeding of the banded knob-tailed gecko at Perth Zoo (resumé). Conservation Evidence
- Rough Banded Knob-Tailed Gecko (Nephrurus wheeleri cinctus) Care Sheet. Josh's Frogs
- Knob-Tailed Gecko Care Sheet. Reptiles Magazine